Jantelovens høye hest.

Jantelovens høye hest.

Er du en person som ønsker andres vel, eller plages du av jantelovens høye hestFor mitt vedkommende eier jeg lite av denne følelsen som kalles misunnelse – eller sjalusi for den sakens skyld. Jeg unner alle den lykke og fromme som måtte komme. Jeg liker å lese om folk som har oppnådd et resultat – stort eller smått. Det kan være at man har reparert en sko eller at man har investert flere millioner i eiendom. Jeg vet at resultater ikke kommer av seg selv. Resultater kommer av hardt arbeid. Hardt arbeid kan jo selvfølgelig være et relativt begrep, men man har genuint jobbet for å oppnå noe. Det er selvfølgelig viktig å erkjenne, rose eller bygge opp om dette. Det kan jo selvfølgelig være fra smått til stort. Dette kan lett forveksles med rett eller galt, men dette handler ikke om noen som har gjort noe rett eller galt. Man har oppnådd et resultat. Og det burde man heie det frem.

«Misunnelse kan være sterkere enn kjønnsdrifta» sier de…

Mennesket har mange flotte evner, men den mest destruktive er misunnelse. Misunnelse er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i. Når det gjelder meg og mine ting, så måler jeg ikke dette opp mot andre. Jeg måler kun meg selv, og det jeg har rundt meg. Som Inger Hagerup skriver i sitt dikt Maur

«Mauren»
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv ?

Er jeg ikke fornøyd med resultatet, så er det jeg som må jobbe mer for å komme dit jeg skal. Jeg beskylder ikke andre for min egen lathet. Eller prøver å påberope meg evner jeg ikke har. Alt som skal gjøres praktisk. Krever mye svette og tårer, og derfor er det viktig å unne andre gode tanker når man har stått på.  

Kan også være positivt

Å være misunnelig kan også være noe som er bra – om man holder dette for seg selv. Og at man er villig til å forbedre seg selv – inntil man selv har oppnådd et resultat. Ellers er misunnelse stort sett nedbrytende. Det kan også hjelpe til med å holde folk innenfor rammen i samfunnet, men det skal ikke være til hinder for utvikling. Fordi når et menneske begynner å utøve misunnelse, vil det alltid være nedbrytende. Hvordan utøver man misunnelse? Det er jo ingen som vil avsløre seg selv med å være misunnelig, men dette kan man utøve gjennom andre. Altså med å få med seg flere andre på samme tankegang. Selv om denne tanken er absurd, så er det mange som lett lar seg rive med når det gjelder å rive ned andres prestasjoner. Selv om prestasjonen har vært bra for andre medmennesker eller samfunnet generelt. Grunnen til at misunnelse er nedbrytende. Det er at de mennesker som utøver misunnelse har stort sett andre dårlige egenskaper. Slik som narsissisme og psykopati som er like på mange måter. De mangler empati og skyldfølelse, de manipulerer mennesker rundt seg. Begge kan være sjalu, misunnelige og kontrollerende. Så gjør man en prestasjon som blir offentliggjort. Kan man lett tiltrekke seg slike mennesker som kun er der for å bryte deg ned igjen. Hva er egentlig den underliggende følelsen i disse påstandene? Slike påstander forteller at vi ikke oppfatter vinneren som verdig, og at vi betrakter våre kollegaer som mindre kompetente. Bak dette skjuler det seg ofte en fornemmelse av deprivasjon eller mangel på fortjent oppmerksomhet hos oss selv. Ofte handler det om en underliggende følelse av mindreverdighet i forhold til en bestemt situasjon. Når vi føler misunnelse i forhold til andres prestasjoner eller i forhold til deres eiendeler, hender det at vi er aktivt bevisst en følelse av sinne, men det er ikke sikkert vi opplever at vi er misunnelige. Under slike omstendigheter blir all anerkjennelse som tildeles andre i forhold til prisverdige kvaliteter og talenter en kilde til misunnelse og irritasjon.  

Om jeg har blitt utsatt for misunnelse? ja, det tror jeg alle har vært utsatt for i større eller mindre grad. Jeg har opplevd folk som har avsluttet vårt vennskap, men kommet etter for å ødelegge eller rive ned hva jeg holder på med i årevis etter brudd. Det meste vanlige er jo å være i et «vennskap» hvor den ene parten bevisst gjør handlinger som skaper misunnelse. Heldigvis har jeg ikke denne følelsen i mitt register, og jeg oppdager og avslører. Det blir jo bare mest pinlig. Ellers så bare avviser jeg hele situasjonen.

Det var en forfatter som ville sette ordet på dette med misunnelse og som endte opp som en egen samfunnslov Janteloven – som jeg skrev om i ingressen – er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling.

Janteloven

Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.gi
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Hele poenget er at vi må snu denne trenden.

Hele poenget er at vi må jobbe for å snu denne trenden. Vi kan ikke ha det sånn at vi skal leve på andres måloppnåelser – med å rive dem ned. Vi må prise hverandres måloppnåelser, ønske hverandre med vel og lykke. Dette bringer samfunnet fremover. Et samfunn uten misunnelse – vil være et samfunn kun i utvikling. Hvor vi bygger hverandres egenskaper, gjennom hverandres gode egenskaper og verdier. Vi må finne veien forbi folk med dårlige egenskaper som narsissisme, psykopati og misunnelse. For de kan vi ikke hjelpe. Og de kan heller ikke hjelpe oss. Det er kun destruktivt. Det er også helt umulig å bestemme hvem som skal bli sett og hvem som ikke skal bli sett. Det er som regel tilfeldigheter som gjør at folk blir sett i det offentlige. Så dette er ikke noe å ta personlig.

Makten

Makten som går på NRK. Er et flott eksempel på at det er destruktivt å ikke gi ballen videre til noen som har evnen og motet til å endre hverdagen. Da tenker jeg på fremstillingen av Gro som en svært kompetent person. Hvor denne flokken av menn prøver å skvise henne ut. Fordi hun er mer populær og likt blant folk enn maktmenneskene selv. Dette er jo av ren misunnelse. Nå blander jeg meg ikke opp i personen i virkeligheten. Jeg tenker på fremstillingen av Gro som rolle i denne serien. Ja, denne manneflokken prøver å skvise henne ut av ren misunnelse. Det hele handler om maktmisbruk med misunnelse som motiv – rett og slett.

Ikke sammenlign dette med luftslott.

Det er sikkert mange som også misforstår og tenker på at dette politikerne snakker om «å heie på hverandre». Denne måten å fremsnakke på er å lage et falskt bilde som ikke eksisterer. Det jeg peker på. Er ekte oppnåelser, og definerer det innenfor de gitte rammer. Ikke fantasi rammer, men ekte rammer og hendelser som har skjedd. Det hjelper jo ikke å stille seg ved siden av en Ferrari og mene at man har oppnådd noe. Slik som dette er det jo bare å ignorere, og la andre klappe for. Derimot en topptur til Blåfjell eller Vealøs, at man har malt trappen hjemme, investerte millioner i eiendomsmasse eller at man deltok eller vant Nyttårstrimmen. Jeg sier bare «applaus» for slike mennesker som tester live, og ønsker å dele dette med oss alle. «Good Work, People!». Petter Stordalen lever livet, og jeg tenker «for en heldig fyr». Han har virkelig satt livet på spill, og nå nyter han dette fullt ut. Hvem som helst kunne gjort det han har gjort. Det handler om å tørre! Og selvfølgelig knallhard jobbing. «Maaaaandags morgen» roper han ut av glede.

Vi må heller ikke glemme at det finnes mange med talenter som ikke synes. De holder seg for seg selv. De har ikke lyst til å gå ut i SoMe for å vise at de er flinke til noe eller at man har oppnådd noe. Det må vi også respektere, men dette skal jo ikke være grobunn for alle skal være med. Alle har ikke lyst til å være med. Mange vil heller ikke synes. Det vil bare jobbe rundt seg selv. Det er viktig å se hverandre. Det gjelder begge veger. Uansett – hva med å bruke 2024 til å snu denne trenden? Vær med på positivitet. Det er slik vi alle lykkes.

Tommy Ballestad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *