Denne ble skrevet over en kopp kaffe på Black Bird på langbryggene i Skiee

Har du sett det? Noen merker det knapt, mens andre står midt oppi det. Tidene blir tøffere og tøffere, og mange tar dette svært tungt. Man kan føle seg alene, men flere og flere vil kjenne på utfordringene. Å få dårligere økonomi, miste jobben eller bedriften føles veldig vanskelig, og dette må tas på alvor. Det er ingen tvil om at vi må tenke gjennom vårt forbruk, og kanskje reparere det gamle eller se etter brukte ting før vi handler nytt. Det er ikke dit jeg vil med denne teksten, men det kan være noe vi må vurdere.

Små bedrifter går konkurs, og det offentlige snakker om effektivisering og digitalisering for å holde budsjettene. Konsekvensen kan være at man mister jobben. Det kan føre til en personlig krise for mange. Noen kan føle at det er deres egen feil. De som mister jobben kan oppleve det som urettferdig å bli valgt ut for effektivisering. I et selskap som går konkurs kan man bli sint på konkurrenter. Uansett grunn er vi alle en del av en samfunnsendring.

Mange vil føle seg urettferdig behandlet uten å forstå hvorfor. Livet kan bli ustabilt, og noen velger å avslutte det. Det er mange grunner til selvmord, men det å oppleve endringer og få stoltheten såret, er en av dem. Vi må være konkrete og tørre å ta kontakt med dem rundt oss. Er det noen som sliter? Kan vi hjelpe? Jeg hadde en åpenbaring på et kurs hvor jeg lærte å spørre direkte: «Har du det tøft? Tenker du på å ta livet ditt?» Jeg hadde en erfaring med en medelev på universitetet. Han virket fraværende og likegyldig. Jeg burde vært mer direkte og spurt om han var langt nede. De fleste unngår slike samtaler, men vi må gjøre mer av det. Spørre direkte: «Vurderer du å ta ditt eget liv?» Dette med å håndtere slike situasjoner blir færre og færre i stand til å gjennomføre. Unge mennesker i dag har faktisk vanskeligheter med å ta kontakt med

Hvis du prøver å være litt åpen, observere det som skjer rundt oss, og prøve å se en sammenheng i alt som skjer, samt dra en sammenhengende konklusjon? Nettavisen kan legge frem tall som viser at det er flere drap, og det vises til trafikkulykker oftere og oftere. Det er også klart at folk ikke klarer å håndtere store negative omveltninger som skjer. Det blir for mye. «Gårkke å være så negativ, vettu,» sies det. Det er sant at det er veldig mye å ta innover seg, og at man må fokusere på hva som er best for en selv, men å titte ut av vinduet for å se at det ikke bare rammer en selv. Dette er en samfunnsomveltning. For en liten stund tilbake ble alle vinduene på NAV Skien knust. Man kan overhodet ikke stå bak en slik handling. Alle handlinger blir drevet av valg. Dette valget kan ikke forsvares, men det er en grunn til at mannen ble såpass desperat etter oppmerksomhet fra den statelige institusjonen at han var villig til å begå en kriminell handling.

Vi må spenne opp det sosiale nettverket. Skal vi klare å komme oss igjennom denne samfunnsomveltningen, må vi hjelpe hverandre å komme igjennom dette. Samtidig må vi også sette en begrensning på hva vi skal finne oss i. Vi kan ikke finne oss i at fellesskapets verdier ikke håndteres på en respektfull måte, eller at man finner den mest rasjonelle måten å gjennomføre en omveltning på. Derfor må vi sette grenser for hva vi skal akseptere og ikke akseptere. Om man ikke er fornøyd med en sak, må man bryte handlingsmønsteret for å oppnå en endring.

Tror det vi kan kalle en oppsummering. Er at vi må se hverandre. Hjelpe hverandre med å komme oss igjennom helskinnet.